Unnskyld, Ellie

Snøen laver ned og legger seg som fine, store flak i håret ditt. Du og jeg står utenfor butikken etter å ha handlet frokost, og du smiler fra øre til øre. Det var vanskelig for deg å bli med på butikken i dag. Du hadde så lyst, men du klarte nesten ikke å roe deg ned før vi dro. Men så står vi her begge to. Jeg ser at du har det bra, og akkurat der og da – så er det det eneste som betyr noe.

Lite aner du om det kaoset av tanker og følelser jeg har og har hatt det siste døgnet. Frustrasjonen og sinnet når ting ikke ble som det skulle denne helgen. Avlastningen vi ikke fikk, som jeg så altfor sårt trengte.

Jeg sorterer etter hvert tankene, og innser at vi ikke får gjort stort annet enn å gjøre det beste utav det. Men jeg lyver om jeg ikke sier at det ble en psykisk knekk på fredagen.

Jeg blir nok aldri kvitt den dårlige samvittigheten jeg får når jeg sender deg bort på avlastning. Tårene som kommer når jeg har fått hvilt ut litt, og innser at jeg savner deg. At du skulle ha vært hjemme hos oss i din egen seng den natten. At jeg bare må skjerpe meg, og ikke være så svak. Ikke gi deg opp så lett. Tenk å sende bort sitt eget barn. Uansett årsak. Det er egentlig ingen unnskyldning i hele verden som hadde begrunnet det godt nok. Årsaken til at jeg gjør det er det ingen tvil om. Men samvittigheten min blåser i årsaken. Samvittigheten min kommer aldri til å tilgi meg for at jeg ikke kjempet hardere. Ikke ga opp så lett.

Men så kommer disse dagene der vi mister avlastningen, og i mitt tilfelle har gått på sparebluss hele uken. Da har jeg tenkt at helgen med avlastning er en reddende engel.

Disse helgene er ikke samvittigheten til stede på samme måte. Disse dagene skrur jeg på nødladeren – og står løpet ut.

For når alt kommer til alt, så er du bare glad for å være hjemme. Du er glad for å sove i din egen seng, og du er glad for at du har mamma og pappa i nærheten.

Jeg håper du kan lære meg å sette mer pris på all tiden vi faktisk får sammen, fremfor å gå i kjelleren når det lille pusterommet ikke kommer likevel.

Unnskyld, Ellie.



4 svar til «Unnskyld, Ellie»

  1. ❤️❤️❤️❤️❤️

    Liker

  2. ❤️❤️❤️

    Liker

  3. Ellie er heldig som har deg som mammaen sin ♥️

    Liker

Legg igjen en kommentar

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com