Tenk at du kan gi meg så mye glede –
og på sekunder fjerne alt som kan minne om et smil.
Tenk at vi kan le så tårene spruter sammen –
og samtidig leve med at sorgen spiser en opp innvendig.
Tenk at du kan reparere sprekkene i hjertet mitt –
for så å lage nye like etterpå.
Tenk at du kan gjøre meg så lykkelig-
og samtidig såre meg på måter ingen annen klarer.
Tenk at du kan se på meg som en av de viktigste personene i ditt liv-
samtidig er jeg den som virkelig får kjenne diagnosen på kropp og sjel.
Tenk at vi kan glede oss til ting sammen –
selv om det dessverre ofte blir med tanken.

Legg igjen en kommentar