Unike Ellie

Tenk at du har blitt ei skolejente, Ellie!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg både stresset og gruet meg litt til skolestart. Ikke fordi jeg ikke ønsket at du skulle begynne på skolen – tvert imot. Men av erfaring vet jeg jo at endringer er noe de fleste med dette syndromet takler dårlig. Men allerede der må jeg stoppe den evige realisten som jeg er – for skal jeg virkelig la bekymringen ødelegge gleden du har over å begynne på skolen?

Det hadde ikke vært veldig empatisk av meg, og skal jeg alltid måtte ta sorgene på forskudd? Nei, det må jeg rett og slett slutte med. Det er ikke sunt for noen å gå rundt med den konstante bekymringen. I tillegg går jeg også glipp av den gleden du utstråler om dagene. Du er skolejente Ellie, og jeg må innrømme at jeg var på gråten når jeg så deg forsvant i skolebussen den første uka til skolen. Helt alene – for det var du stor nok til mente du. Og jammen var du det. Det var nok mammaen din som ikke var klar for det.